Som jeg nå har nevnt en gazillion ganger; jeg har hatt litt fravær de siste ukene grunnet andre prosjekter, så jeg mistet innledningen på lip sync-undervisningen. På mandagen skulle vi fortsette med å leppesynkronisere, da hadde de som allerede hadde begynt på det formet munnen på forskjellige måter ved hjelp av en Morph-modifier. For å legge inn WAV-filer (altså lydfiler) i 3D Stduio Max må man gjøre følgende;

- Gå inn i Preference, under Costumize, og velg Animation – ProSound. Derfra flesker man seg inn i Curve Editor, hvor det helt øverst står ‘Sound’ Dobbeltklikk på denne, da vel! Trykk så på plusstegnet (for de som ikke vet hvordan det ser ut så er det dette: +) på lyden din, for så å velge Waveform. Ved å høyreklikke på timebaren kan du få opp denne waveformen. Gå inn på Configure og velg Show Sound track. Lydbølgene kan hjelpe deg når du lip syncer, for når den er på det høyeste betyr det ofte at munnen er mest åpen. (Når det er stemmer involvert)

Å lip synce krever mye tålmodighet, og ikke minst studie, noe jeg gjennom året har lært at all animasjon krever. Jeg googlet litt på internett, samt samarbeidet jeg med min gode nabo Mari, slik at resultatet skulle bli mest mulig realistisk.

Et veldig godt eksempel på litt overdrevne munnuttrykk ved uttalelse av bokstaver!

Vi fant WAV-filer på disse websidene: www.11secondclub.com og www.dailywav.com/index.php   Love it!

Om man skal lage en karakter med god, overbevisende personlighet og sinnstemning er ansiktsuttrykk, karakteranimasjon og Lip Sync ekstremt relevant. For å kunne lage en god Lip Sync er det derfor viktig, som jeg nevnte istad, å studere fonemer. I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet; det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av ord. Lyder som er litt forskjellige uten at de virker betydningsskillende, kalles varianter eller allofoner av et fonem. Noen gode tips å ta med seg når man begynner med lip sync;

- Animer fonemer basert på selve artikulasjonen.

- Spill inn lyden først; det er vanskeligere å synkronisere tale til animasjon enn å synkronisere animasjon til tale.

- Bruk referanser, gjerne speil og se på deg selv prate.

- Kutt aldri ut ett fonem i begynnelsen av ett ord!

- Aldri ha to forskjellige munnposisjoner i to keyframes som kommer rett etter hevrandre; blant annet fordi ett slikt animasjonstempo blir for vanskelig å oppfatte for publikum ved avspilling med 24 eller 30 frames per sekund. Da er det heller bedre å utelate munnpossisjoner.

- Dersom karakteren din prater for fort betyr det at det er flere fenomen som må utelates, dette oppdager man som regel etter at man har satt den første lip syncen. Dersom munnen åpner og lukker seg for raskt må du kule ned fonemene, for eksempel ved å kutte ut fonem eller ved å unngå ekstreme munnåpninger.

- Ikke glem resten av ansiktet når man leppesynkroniserer!

Håper disse tipsene var av noe behjelpelighet. Selv har jeg ikke fått så mye erfaring med Lip Sync i praksis enda, men håper å få prøvd meg mer frem på det. Det virker ufattelig tålmodighetskrevende og pirkete, og jeg kjenner meg selv såpass mye at det kan gjøre meg litt demotivert. Men likevel; slike ting er øvingssaker, og det blir med en gang mer motiverende når man får dreisen på det.

Ellers kan jeg ta en rask oppsummering av året. Jeg synes jeg har lært veldig mye, og føler dette året har gitt meg nye kreative impulser. Kanskje en litt pretensiøs ting å skrive, men siden jeg enda ikke er blitt en slitt kunstner som drikker Amarone til frokost kommer jeg vel unna med det. Jeg har fått mye mer kunnskap innenfor data, noe jeg virkelig trengte. Første skoledag skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle slå på dataen, og nå kan jeg til og med nesten behandle en minnepenn, så det gir jeg meg selv en frisk applaus for. 3D har vært veldig annerledes enn de tingene jeg har holdt på med før, jeg er glad jeg har hatt tegneerfaring, det har hjulpet meg litt ved modellering, men likervel er det en stor kontrast til det jeg har gjort før, noe som antakeligvis er veldig sunt for meg. Jeg har utviklet tegningene mine på dette året, kanskje det har litt å gjøre med at jeg tvinger meg til å tegne på en jevnere basis, grunnet fredagstegningene. Jeg har prøvd å gjøre alle så fine som mulig, men noen har jeg kunne hatt tid til å sitte i et par timer og tegne, så man merker forskjellen på tegningene fra ifjor og i år!

Det jeg kommer til å savne mest er når meg og David scanner tegninger.

Over og ut.

]]> http://hjelmerud.wordpress.com/2010/06/04/refleksjonsblogg-uke-22/feed/ 2 hjelmerud lipsync http://hjelmerud.wordpress.com/2010/05/27/refleksjonseldorado-for-uke-19-20-og-21/ http://hjelmerud.wordpress.com/2010/05/27/refleksjonseldorado-for-uke-19-20-og-21/#comments Thu, 27 May 2010 12:09:29 +0000 hjelmerud http://hjelmerud.wordpress.com/?p=333 ]]> Jeg kan rettferdiggjøre mitt eksepsjonelt kleine forsøk på å blogge de siste ukene ved at jeg har vært veldig opptatt med opptaksprøvene til Volda. De siste ukene har vi mottatt  og arbeidet en del med obligatorisk oppgave 4, den siste oppgaven i rekken før vi går ut fra Noroff. Det har vært mye dårlig oppmøte på skolen generelt, det kan være at det er været, eller at noen har arbeidet med oppgaven hjemme, selv har jeg tatt enkelte dager ‘fri’ for å sitte hjemme og arbeide med opptaksprøvene, noe som har vært min førsteprioritet de siste ukene. Jeg har, når jeg ikke har vært tilstede på undervisningen, lest om temaene vi skal ha undervisning i på webstudent.

Jeg var tilstede delvis da vi begynte med secondary motion, det vil si bevegelse som er påvirket av hvordan andre ting beveger seg. Jeg modellerte selv en koffert som jeg ønsket at riggen min skulle bære, hvordan kofferten beveger seg i henhold til hvordan riggen min går/løper/står (o.s.v.) er en form for secondary motion. Siden det er en gjenstand blir det kalt sekundær objektsbevegelse. Jeg var ikke tilstede under selve animeringen, heller ikke når læreren gikk nøyere inn på begrepene overlapping og sekundær kroppsbevegelse. Jeg tror at de fleste som er nybegynnere i animering ikke tenker over hvor kompliserte detaljer man faktisk må vurdere når man begynner animasjonen; det er dette som øker troverdigheten  til en figur, enten den er realistisk eller cartoonish. Noe av det som jeg føler selv at kan virke lettere enn dedt man tror er når karakteren din skal stå stille; ett menneske står aldri helt fryst når det f.eks venter på bussen, og om du ikke gir bevegelse til karakteren din vil den miste alt liv. Det er likevel viktig å ikke overdrive disse skundære bevegelsene, det kan også fort bli for mange, slik at de trekker oppmerksomheten bort fra det som er viktig.

Noe av det vi hadde undervisning i var blunking, og hvor viktig det er å huske i en animasjon. Her brukte vi morphe-funksjonen for å animere blunk. Vi blunker oftere enn man skulle tro, og  om karakteren din skifter sin emosjonelle status er det greit å benytte seg av blunking idet man endrer sinnsstemning. Ett lite tips er å alltid legge morph over unwrap-funksjonen! Når man da kloner ut ett hode (og sletter alle modifiere på klonen), vil det ‘forsvinne inn i det originale hodet igjen. Dette er noe som lett kan forvirre, men det er ikke forsvunnet, det er bare å hente det ut fra det originale hodet du har klonet fra. Det finnes ingen fasit på hvor fort man skal blunke, men vi har fått anbefalt på 2-2-4, at vi da altså bruker to på å lukke det, to på å holde det igjen, og fire på å åpne det. Vi har heller ikke alltid øyet helt åpent, om ikke intensjonen din er at karakteren din skal se spik spenna sprø ut, hold den på f.eks 10 prosent!

Vi morphet også øyenbryn sammen med klassen, for å lage forskjellige uttrykk. For hvert øyebryn lager vi tre morph-targets, hvor du løfter separat for de to sidene, og for midten. Her er det selvfølgelig heller ingen fasit på hvordan man skal eller ikke skal gjøre det, selv vil jeg anbefale å se på bildedr av mennesker med forksjellige ansiktsuttrykk for å få referanser og inspirasjon. Er karakteren din cartoonish kan man overdrive veldig, og det jeg selv liker godt med å bruke morph-funksjonen er å eksperimentere frem og tilbake for å få frem dedt beste uttrykket.

Når man animerer ett ansikt er det viktig å huske på at det består av mange muskler som ofte påviskes av hverandre. Vi fikk en enkel, fin oversikt over de viktigste muskelgruppene man bør få frem for å skape gode ansiktsuttrykk med troverdighet;

- Øyenbryn, og øyenbryn midtparti.

- Panne.

- Nese (spesielt øvre nese, når den trekkes oppover mot øynene)

- Munnviker og lepper

- Kinn

Bilde fra oblig. 3, ett nøytralt ansikt.

Bilde far oblig 3., hvor vi skulle gi karakteren vår uttrykk. Når man smiler, trekkes de nedre delene av øyet oppover. Ofte sier man at man kan smile med øynene, så det er viktig å alltid tenke på både kropp -og ansiktsuttrykk når man animerer sinnsteminger

Hele denne uken (uke 21) har jeg vært bortreist, derfor kan jeg desverre ikke reflektere over denne uken. Jeg antar at hovedfokuset de neste ukene vil være på oblig.4, men vil fortsette refleksjonsbloggene frem til skoleslutt.

Koz.

På mandag fikk vi i oppgave å animere en rigg som løfter noe tungt. Her er det mye å tenke over, spesielt i henhold til riggens kroppsholdning. Å løfte ett tungt objekt innebærer mye muskelkraft, og også hjelp fra lår-og beinmuskler. Balansen, holdningen og tyngdepunktet vil forandres, og dette er viktig å ta til etterretning, slik at animasjonen kan bli så troverdig som mulig.

For å få noen tips leste vi i Animators Survival Kit, side 262, om vekt. Her skrives det at en måte å vise hvor tungt ett objekt er, er måten vi plukker det opp på. For å løfte noe tungt må man planlegge! Her i læreboken vises det gode eksempler på poses man kan bruke når riggen løfter den tunge gjenstanden, og hvordan ryggen bues i forskjellige retninger for å flytte på tyngdepunktet når fordelingen av tung vekt skjer. Vi begynte å animere i step-modus, dette er den mest anbefalte metoden frfemfor Bezier, da det er lettere å stille fra pose til pose, samt å justere timingen. Når vi arbeider med pose til pose er det lurt å lage en hold; en pause i posen som holdes slik i noen frames. For at ikke karakteren din skal virke ‘død’ ved bruk av hold, kan man flytte diskre på fingre, hode eller liknende. Slik får figuren fort liv, mens du beholder den samme poseringen! Dette kalles en moving hold.

Vi lærte hvordan vi lett kan feste ballen til hendene ved å gå inn i motionpanelet og sette en link constraint til hendene. Slik linker vi dem enten til World (når vi vil at de skal være frie) eller til ett objekt ved å trykke add link. Slik blir det tidssparende og enklere å animere realistisk etter at figuren har tatt tak i objektet.

I forhold til egen prestasjon ble jeg ganske fornøyd med resultatet, det var nok ikke så realistisk som ønsket, men med tanke på at dette var første interaction med objekt meed en viss tyngde ble det ganske bra. Det var greit å høre med David når jeg var i tvil på om det så realistisk nok ut/få tips, for det er ganske lett å se seg blind på egen animasjon etterhvert. Ett tips vi fikk var å søke etter videoer som var lagt ut med folk som løftet tunge gjenstander. Jeg tok det tipset med meg til neste animasjonsoppgave, hvor en figur skulle kaste en ball til den andre. Jeg bestemte meg for at den figuren som skulle ta imot ballen ville falle, grunnet ballens vekt og størrelse. Her fantes det gode videoer på You Tube av stunt-fall jeg kunne bruke. Jeg ble ikke helt ferdig med denne animasjonen, mend en er absolutt noe jeg ønsker å finpusse på hvis jeg får tid! Her var det også viktig å bruke anticipation i posene for å gjøre animasjonen mer interessante!

Jeg synes det har vært en fin uke, kanskje litt mye egenarbeid og litt lite undervisning, men det har likevel føles bra å arbeide selvstendig og fokusere mye på animasjonen. Ved å gjøre dette får man virkelig øynene opp for hvor mye planlegging og tålmodighet som ligger bak en bra og realistisk animasjon!

Ellers holder jeg denne uken på å tegne ett selvportrett som en del av opptaksprøvene jeg jobber med for å komme inn på animasjonsstudiet i Volda. Jeg bruker såpass mye tid på det at jeg teller dette som en fredagstegning, da jeg ikke har tid til å illustrere mer enn nødvendig

I forrige uke gikk vi gjennom riggeprosessen. Undervisningen var i tråd med obligatorisk oppgave, så vi gikk gjennom Bipedriggen siden vi ikke skal animere karakteren vår. Vi har før fått beskjed om at det er bedre å lage vår egen rigg, og det er ikke så vanskelig eller tidskrevende heller, men det ville spare oss litt tid å lage en Biped til akkurat dette prosjektet.  Man kan tilpasse Bipeden akkurat slik man vil, og det er greit å huske på at man finner innstillingene i motionpanelet, og ikke i modifierpanelet slik man vansligvis gjør. Når man ønsker å stille inn på Bipeden må man først trykke den inn i figure mode, også gå inn i valgpanelet under Structure. Her kan man velge alt fra antall tær til nakkeledd. Jo mer tøyelig du ønsker at bipeden/karakteren din skal være, dess flere ledd trenger den. Men med den tanken må man også huske på at jo flere ledd du har, jo større er jpobben når du skal skinne Bipeden til karakteren din!

Siden vi allerde har vært innom Bipeden tidligere var noen ting i undervisningen repetisjon, men det synes jeg i og for seg bare var positivt, for nå føler jeg at jeg husker de viktigste elementene i prosessen ved å lage Bipeden. Småting som f.eks Copy/Paste er ting som er greie å huske på, da det sparer deg for mye arbeid og gir arbeidet nøyaktighet. Når det kommer til Bipeden føler jeg selv at jeg har kontroll over hvordan alt fungerer. Jeg vet ikke hvor dypt eller inngående vi har gått inn på den, men utifra den undervisningen vi har fått nå synes jeg at dette ikke er så vanskelig å mestre.

I disse ukene har vi også sett litt på animering med riggene, her har vi både sett på Biped, men også jobbet med Finn-riggen vi har lastet ned. Vi har gått gjennom både walkcycle og runcycle, samt at vi har prøvd å animere en som lister seg fremover. Jeg synes først og fremst dette er veldig gøy å holde på med. Men det er absolutt ikke enkelt, og jeg synes det er lett å ‘gå seg litt vill’ i poseringene. Vi begynner animeringen med de viktigste poseringene, ekstremene, og disse lages i step, og noen ganger går jeg litt i surr på hvilke poseringer som skal lages først. Men!, med tanke på at det utelukkende er en memoreringssak ser jeg ikke på det som et stort problem i henhold til videre animering. Jeg skal banke det inn i hodet før oblig. 4 begynner, så jeg ikke trenger å bruke unødvendig mye tid på det. Det jeg synes jeg gjør bra til nå med animeringen er at jeg har vært oppmerksom på å lese i An animators survival kit, der man får større forståelse for hvordan kroppen beveger seg i en gange. Jeg prøver å være oppmerksom på det ved hver kroppsdel, og hvordan den beveger seg. Jegforsøker i tillegg å overdrive enkelte bevegelser for å få frem en sinnstemning i animasjonen. Det jeg ikke gjør bra når vi animerer er å ikke tenke på ekstremene, jeg benytter meg litt for mye av straight ahead-metoden, og burde tenke litt mer på pose to pose, så nøklene ikke blir ett kaos og jeg forvirres av mitt eget arbeide. Detter merket jeg fort når vi fikk beksjed om å animere ett illebefinnende, hvor jeg burde gjennomtenkt hele handlingene og satt de viktigste poseringene i Step-mode først. Så veldig greit for meg å være bevisst på til neste gang vi animerer. Viva refleksjonsbloggen, lzm.

For å kunne bli gode animatører trenger vi litt teosi, og noe vi gikk gjennom denne uken var animasjonsprinsippene som ble funnet opp av Walt Disney da han jobbet med Snøhvit:

- Squash and stretch – Hvordan massen forandrer seg ifølge av hastighet, man må få frem tyngde, vekt og masse for å lage en reel animasjon.

- Anticipation/forventning – Hvordan å forbrede publikum på den handlingen som skal til å skje på karakteren, dette er veldig viktig for å få frem en naturlighet og unngå at det blir hakkete og ‘uekte’.

Staging – Hvordan sette kamera og miljø rundt en karakter slik at du får frem sinnstilstanden.

Straight ahead action og pose to pose – To forskjellige animeringsmetoder, hvor pose to pose gjøres ved å sette opp de forskjellig ekstremene, mens straight ahead er mer ‘kreativt’ hvor man arbeider friere.

Follow trough – Det motsatte av anticipation; noe som avslutter en handling. Dette definere reaksjonen til karakteren etter en handling.

Overlapping action – Bevegelser burde ikke skje samtidig, om ikke det er meningen; når man f.eks beveger hendene sine mot ett sted er det normalt at den ene hånden begynner litt før den andre o.l. Overlapping action gir liv og detaljer til en animasjon.

Slow in and slow out – Prinsipp som sier at bevegelser ikke skal foregå i en lineær hastighet. I 3d Studio Max legges animasjonskurven automatisk som slow in and slow out!

Arcs; baseres på prinsippet over; bevegelser skal ikke foregå i lineære kurver. Om man for eksempel vrir på hodet går ikke dette i en rett linje.

Secondary action – ekstra bevegelser som supplerer hovedbevegelsen i en handling. For eksempel; en kararkter bærer en bærepose; hvordan vil den følge hans bevegelse? Blunking er også en form for secondary action.

Timing – kanskje det viktigste grunnprinsippet som også er noe av det vanskeligste å beherske. Her må det beregnes hvor lang tid karakteren bruker fra A til B. Om man bruker pose to pose riktig skal ikke timing være et stort problem.

Overdrivelse – Viktig i en cartoony animasjon!

Solid drawing og appeal – gode skisseringer/tegninger/modellering. Riktig vekt, dybde og balanse. Og sist, men ikke minst; hvor mye følelse får du inn i karakteren din? Apellerer den til publikum?

Ellers tegner jeg på fredagene, og synes det er like kos som alltid. Føler selv at jeg har begynt å gå tom for ting å tegne, så for et par uker siden var jeg hos mine besteforeldre og tegnet en helt søkt statue de har i leiligheten sin som er formet som en spurv og ansiktsuttrykket viser sinne og hat. Grøss. Men gøy å tegne, lell.

Imorgen reiser jeg til Tromsø, så bloggen for uke 16 henfaller. Jeg gjetter at alle griner for det :’(

Jeg synes at egen innsats har dalt en del siden sist semester i fjor, jeg har merket meg at jeg har hatt mye mer arbeid på siden, og mange distraksjoner som har gjort det vanskelig for meg å fokusere hundre prosent på skolen. Jeg syntes i tillegg at man ofte må komme seg over en såkalt ‘vinterkneik’ når man begynner på vårhalvåret; snø, mørke og kulde er i seg selv demotiverende. Men!, idag, som det er strålende sol, og man merker at våren begynner å fleske seg på, trippet jeg som en lett gaselle til skolen, glad og motivert og klar for å begynne å arbeide! Dette er ikke en lang avhandling hvor jeg rettferdiggjør kortere skoledager og mindre konsentrasjon, men heller noe å skrive til ettertanke for meg selv og hvordan jeg kan gjøre ting annerledes. Noen syntes kanskje dette er et mysterium, men jeg og refleksjonsbloggen er BFF’s, og det kommer nok ikke til å forandre seg ut skoleåret.

Så hvordan snu ting i riktig retning? Jeg satser litt på været, og hvordan det gjør meg mer opplagt. Jeg har sluttet å ta ekstravakter på jobb, og jobber kun mine faste vakter fra nå av. Kanskje legge seg en time tidligere istedenfor å se på The office? Så var det egentlig veldig vanskelig, Hjelmerud?

Men!, jeg så faktisk frem til å skrive dette blogginnlegget, fordi vi gjorde mye gøy. I uke 12 så vi på mer på konseptet walk cycle. For å forklare greit; for å lage en fullstendig walk cycle må det benet karakteren din begynne å gå på også slutte gangen med det beinet. Når vi animerer en gange baserer vi oss på forskjellige positurer, en walk cycle har tre viktige poses:

Contact pose; hvor begge benene er i bakken.

Passing pose; hvor det ene benet går forbi det andre.

Second contact pose; der det andre benet plantes ned i bakken igjen.

Måten karakteren din går på definerer hvordan dens personlighet/sinnstilstand er. På ett menneske bruker vi ca. tolv frames per skritt, så en walk cycle vil altså bestp av 24 frames! Når vi begynner å animere gangen er det lurt å begynne med det groveste. I en gange er det mye som beveger seg uten at man tenker over det; rygg, hodet, tær, ben, armer, hender også videre. Vi legger til de viktigste posene ved å blokke ut animasjonen, og lager ikke in betweens. For å gjøre dette enklere for oss skifter vi standardtangentene til step. For å gjøre dette trykker vi på knappen ved siden av set key, og dette er noe som anbefales å gjøre i all karakteranimasjon, da det hjelper oss å få riktig timing på bevegelsene.

Etter vi har laget en gange vi tror kan være brukelig kan vi bytte fra step mode til auto/bezier. Vi må bytte tangente manuelt, ved å velge hele karakteren din (så du har med alle animasjonene til forskjellig kroppsdel) og bytter fra tangent til auto. Om beina fremdeles beveger seg med step må du gå inn på curve editor; modified object; trykker pluss og velger pen_attribute_holder; foot control. Her ser vi at heel og ballroll er hakkete, og vi bytter igjen til auto! Hepp!

nb! Når du animerer i step må du huske å begrense animasjonen, siden du ser det i tre og tre frames.

Vi har begynt å lese litt i en av lærebøkene vi gikk til innkjøp av i begynnelsen av året, og den viser til forskjellige ganger og hvor viktig det er å eksperimentere når man animerer. Før jeg leste dette merket jeg at jeg begrenset bevegelsene veldig, noe som resulterte i ganske dårlig animasjon. Når jeg prøvde å overdrive bevegelsene; hofterotasjon og hodebevegelser ble karakteren min med ett mye mer levende, noe som var veldig gøy å se. Jeg har hatt stor glede av å lese i dendne boken, og jeg har begynt å tegne ned forskjellige ganger for å kunne øve meg til når vi skal begynne på oblig. 4.

Vi startet med det som er mest komplisert når man lager sin egen rigg; beina. Det er en del viktige ting å få med seg når man lager benrigg for å få karakteren til å bevege seg riktig, man må for eksempel ha mulighet til å rotere på hæl og tå, uten det kan man ikke lage en ordentlig gange. Å sette opp en slik rigg som vi gjorde denne uken er noe av det viktigste vi kan lære, ifølge vår lærer, så det føltes sånn passe fornuftig å følge greit med.

Jeg er, som jeg tidligere har sagt, avhengig av repetisjon for å lære noe best mulig. I tillegg får jeg mye utbytte av å ta notater under undervisningen. Jeg oppfattet selv at det å lage beinrigg har en form for ‘fasit’ når det kommer til hvor du skal linke, og hvor du trenger hjelpeobjekter. Jeg noterte det som var nødvendig å vite i henhold til å selvstendig lage egen rigg, og føler selv at jeg nå kan greie å gjøre det alene.

Vi lager riggen utifra bones som vi finner i create systems, og da forholder vi oss ikke til perspective view, men til sideview (i vårt tilfelle lef view) for å ha kontroll på hvor beina er. For å gå fort gjennom noen tips vi lærte angående det å lage rigg; I Animation – Bone Tools kan man stille inn på beina sine proporsjoner. Her kan vi også legge til finner, noe som ikke bare hjelper oss til å få en visualisering av hva vi lager, men gjør det i tillegg lettere for oss når vi skal skinne karakteren.  Vi trenger noen hjelpeobjekter til en benrigg; vi begynte med det hjelpeobjektet som skal styre hvor kneet peker, og det lager vi utifra en dummy. Vi trenger i tillegg et hjelpeobjekt som skal styre hele foten, og det laget vi utav en line. Her er det ok å huske at vi tar den på enable in viewport, men ikke i render, slik at vi slipper å se det fine line-fotavtrykket vi har tegnet! Det siste hjelpeobjektet som er viktig for denne riggen er noe som skal være i midten av foten for å rotere på tåa; vi lagde tre toruser som krysser hverandre. Noe alà en rotasjonsgizmo i utseende.

Så begynte vi å legge inn IK på beinet. Dette gjør vi ved å velge Animation – IK Solver – HI Solver. Vi lagde tre IK-kjeder; det første skal fra øverste ledd i hierarkiet til hælbeinet. Det andre fra hælbeinet til nest siste beinet, og det tredje skal til nub’en på slutten! Vi aligner rotasjons-hjelpeobjektet til det midterste IK-kryssset og linker IK-kjedene til hverandre, hvor siste linkobjekt blir ‘fotspor-hjelpeobjektet’ vi laget tidligere.For å aktivere knedummyen velger vi vårt førstlagde IK-kryss, går inn i motionpanelet, under pick target, og velger dummyen. Så velger vi det andre IK-krysset og aktiverer ‘Start Joint’, om den roterer seg kan du justere på det i Swiwel angle. Vanskeligere er det ikke!

Vi lagde også en ryggrigg på onsdagen, her trenger vi også hjelpeobjekter; en sirkel som legges i hofteområdet. Her bruker vi wire parameters; en funksjon vi gikk gjennom for en stund siden, men antar at mange i klassen har glemt den litt bort, så det var greit ast vi så gjennom den på nytt. Grunnen til at vi bruker wire parameter er for å lage en naturlig bevegelse i ryggen; når man bøyer seg vil alle rygghvirvlene følge etter. For å ta en liten Dacapo av wire parameters og hvordan det funker er det ikke verre enn å velge hvilken rotasjon du skal ha (i local), finn ut hva slags akse den går i, høyreklikk på objektet ditt – Wire Parameter . Transform – rotation – velg den rotasjon du skal ha. Da vil du få opp en link/rubber band fra pilen, og da velger du det objektet du vil at skal følge det første. Velg så Transform- rotation – akse du ønsker. Om dette var diffust forklart så er denne funksjonen nokså grei; om du ønsker at et objekt skal rotere i en valgt akse når du roterer/flytter på et annet objekt er det greit å bruke wire parameter.

Det som er litt ugreit med å koble opp disse parameterne til hverandre er at vi ikke kan rotere et enkelt ryggbone. Nå følger de et hierarki. Dette kan vi ordne ved å tilegne flere xyz-kontrollere i rotasjonslisten i motion panelet. Dette gjør vi ved å velge rotation; assign controller; også velge rotation list. Når har vi muligheten til å velge available, for så å legge inn en ny standart default xyz. Va kan med dette legge til så mange kontroller vi vil!

Det var godt med en oppfriskning av Wire parameters, og jeg synes selv at jeg fikk god innføring i det å lage en egen rigg.  Armene var forsåvidt ganske enkle, hvor vi fortsatte hierarkiet utifra øverste ryggbeinet. Det som er greit å husk på er tydelige definisjoner på hva som er hva, slik at vi ser forskjellen på ledd når vi legger på IK. Akkurat som på ben og rygg trenger man noen hjelpeobjekter på armen, og fingrene kan gjerne settes opp med wire parameter for en større naturlighet i bevegelsen.

For å være ærlig så tror jeg ikke hadde jeg kunne resonnere meg frem til dette utifra det vi har lært kjapt om rigg tidligere. Men med god undervisning på det denne uken, pluss at jeg har repetert det med egne notater kmmer til å gjøre riggejobben grei.

Vi ahr nå begynt med oblig 3., så bloggingen her blir litt mer sparsommelig utover. Du kan lese mer om den obligatoriske oppgaven om du klikker deg inn på den i min frekke bloggmeny du ser på venstre side! Vips! Men!, siden vi har delt opp dagene med undervisning og å jobbe selvstendig med oblig 3., kommer jeg til å bloggføre undervisningen på denne siden, og progresjonen min på oblig. 3 på den andre siden.

I begynnelsen av uken så vi litt på Bipeds, dette er en innebygd rigg som i 3d Studio Max er en del av noe som kalles Character Studio. Noe som er greit å huske på, ifølge læreren vår, er å huske at innstillingene til Bipeden finner du i Motion-panelet. Han nevnte også at det er vanlig å glemme. Gjett hvem som glemte det etter tre minutter, og klikekt febrilsk rundt i Modify-panelet? Trenger jeg å svare?

Uansett, rotobjektet til Bipeden ligger ‘skjult’ i hoftene, du kan se det ved å trykke frem wireframe. Det er her tyngdepunktet ligger, og dedt er den du må velge for å kunne flytte hele Bipeden. Et godt tips til alle da; Velg rotobjektet og merk det i selection set. Slik blir den mye enklere å finne frem. Det første vi gjør på en Biped er å tilpasse den til meshen din, noe du kan gjøre i Figure Mode. Her kan du gå gjennom valgmenyen, til du finner Structure der du kan velge forskjellige egenskaper. Her kan man ‘desfigurere’ Bipeden din til den passer din mesh, hvorvidt du lager et fabeldyr eller et realistisk menneske. Noe annet som er fint å vite er at man kan skalere Bipeden og dens ledd selvom de er i et hierarki!

Det finnes noen få mennesker som liker å gjøre det vanskelig for seg selv, men til de resterende 98% er det greit aat vi lærte følgende; Copy Paste! En snerten funksjon som lar deg kopiere f.eks et ben sine innstillinger til det andre. Slik slipper du å lage to like ben manuelt, noe som kan være meget pirkete og vanskelig. Du gjør Copy/Paste ved å dobbeltklikke på øverste ledd i hierarkiet, slik at alt f.ekss hele benet blir valgt, trykker på Create Collection, trykk Copy Posture også Paste Posture Opposite. Lettere blir det vel ikke?

Jeg vurderte om det var noen mening å nevne footstep mode i denne ukens blogg, da dette er noe vi ikke blir anbefalt å bruke. Kan gå fort gjennom hva det dreier seg om uansett; Foot step mode lar oss lage en enkel gange/walk cycle til Bipeden. Tre muligheter;  gå, løpe eller hoppe. For å få den til å gå må vi trykke på Create key for inactive footstep, slik at animasjonen for nøkler. Veldig kort oppsumert: Animasjonen din vil se klein ut om  du bruker denne funksjonen. Vi kom vel frem til at om du skal animere noen/noe som går i bakgrunnen, og da snakker vi om et par kilometer i bakgrunnen, rettferdiggjør det at du bruker denne funksjonen.

Motion Flow er den siste ‘mode’-en vi gikk gjennom, hvor vi jobber i et såkallt visuelt grensesnitt. Når man bruker en Buped kan man laste opp bip-filer. Dette er klipp med Bipeds som gjør forskjellige tin, laget i motion capture. I motion Flow har du mulighet til å kombinere flere klipp, og programmet vil regne ut og sørge for en god overgang fra den ene Bip-animasjonen til den andre. Vi lager altså et scriot som blander sammen animasoner ved hjelo av grensesnitt.

Jeg synes personlig at de tingene vi gikk gjennom var greie å forstå. Læreren gikk gjennom det på en god måte, slik at jeg selv tror jeg kan jobbe mer med dette selvstendig utifra det utgangspunktet jeg har nå for å lære mer om det og eksperimentere. 3D Studio Max er jo et panel-og funksjonseldorado jeg aldri har opplevd maken til, men synes de valgpanelene vi gikk gjennom var klare og greie.

På onsdagen begynte vi med unwrapping av hodet, det vi først gjør er å kollapse symemtrien slik at vi får hele hodet. Når vi skal unwrappe hodet bruker vi sylindrical, og vi valgte alle polygoner på hodet foruten inni munnen og neseborene. Sømmen skal på baksiden av hodet, så vi må huske å rotere slik at vi får et ønsket resultat. Noe nytt vi lærte denne dagen var å huke av Normalize map, da denne prøver å tilpasse til uvw-editoren, men vi vil at teksturen/hodet skal beholde proporsjonene sine. Noen ting man ofte møter på når man unwrapper hodet; på toppen vil det ofte være sammensnurping av teksturkoordinatene. Dette har ingen betydning om vi skal sette på hår/hatt eller liknende, men om modellen skal være skallet burde man kombinere sylindergizmoen med en Planargizmo. Siden vi hadde knapt med tid gikk vi ikke gjennom dette da, og fokuserte kun på sylindrical. Det ble en del pirking; øret måtte strekkes ut og så ‘sys’ på hodet igjen; vi måtte i tillegg fikse under haken, samt å ta en relax av vertexer på og litt rundt nesen. Stress! Men etterhvert begynte det å se ålræjt ut, og vi åpnet gode, gamle Photoshop for å sette på teksturen.  Dette gikk noenlunde greit! Jeg kan ikke påstå at han ble kjekk, for det hadde vært en kongeløgn, og teksturen på kinnene/rundt hodet ble seende litt falskt ut siden vi tok ut farger fra hans hud og la på litt dissolve. Men poenget her var vel først ogg fremt å lære å i det hele tatt legge tekstur på et naturalistisk hode, så jeg synes ikke jeg kan være altfor kresen med hvordan han ble seende ut. Vi fikk noen tips på hvordan å få huden hans til å se enda mer realistisk ut, ved å putte cellular i bump og falloff i reflection. Cellularen må antakeligvis inverteres i Output, og størrelsen må justeres; denne gir teksturen celleliknende uthevninger, som menneskehuden har. Fallof gir en glød på kantene om man velger Fresnel-typen som ikke gir en gradient fra midten og utover, men legger en glød ytterst på kanten. Yeah!

Sist, men ikke minst måtte vi lage øyne, her lagde vi en kule, og klonet ut en litt mindre utifra den som vi la en edit poly-modifier på. Grunnen til at vi ikke konverterte den til en editable poly er for at vi da kunne gå tilbake til kulen om vi måtte legge på flere segmenter eller liknende. Vi flesket likesågodt en turbo smooth på øyet, slik at det blir helt jevnt og fint. Så puttet vi en uvw-modifier over edit poly’en pluss en unwrap-modifier. Så rendrer vi ut UVW-template og Voila!, øyet er klart for å bli teksturert.

Det er jo Collin Farrel!?

Nå har det seg slik at du kan gå bananas på forskjellige metoder for å lage øye-tekstur. Vi ble utfordret til å tegne vår egen øyetekstur ved hjelp fra en tutorial. Det var ikke moro, men jeg prøvde iallefall. Må si at det ferdige resultatet på tegnet tekstur ble litt annerledes enn hvordan tutorialen ønsket at den skulle bli, men sånn er livet! Man kan si det slik at jeg og Photoshop ikke akkurat er BFF! Jeg har ikke lagt teksturen på øyet enda, men er ferdig med å lage den. Gleder meg til å se hodet helt ferdig!

Ville du likt å bli beglodd av dette?

Så! Neste uke er vinterferie, men siden jeg ikke har et sosialt liv antar jeg at jeg kommer til å sitte litt på skolen og jobbe med noen tutorials, og øve meg på modellering før vi får oppdelt neste oppgave. Hvem vet? Kanskje jeg fyrer med et ferieblogginnlegg også om jeg føler meg friskus nok.  Det blir nok stas!