Denne uken har vi utelukkende arbeidet med obligatorisk oppgave, så undervisningsmessig er det ikke så mye å reflektere over på denne siden. Jeg tenkte likevel å skrive ett lite innlegg for min egen del, med en selvevaluering så langt, fordi jeg føler jeg trenger det selv.
Jeg synes at egen innsats har dalt en del siden sist semester i fjor, jeg har merket meg at jeg har hatt mye mer arbeid på siden, og mange distraksjoner som har gjort det vanskelig for meg å fokusere hundre prosent på skolen. Jeg syntes i tillegg at man ofte må komme seg over en såkalt ‘vinterkneik’ når man begynner på vårhalvåret; snø, mørke og kulde er i seg selv demotiverende. Men!, idag, som det er strålende sol, og man merker at våren begynner å fleske seg på, trippet jeg som en lett gaselle til skolen, glad og motivert og klar for å begynne å arbeide! Dette er ikke en lang avhandling hvor jeg rettferdiggjør kortere skoledager og mindre konsentrasjon, men heller noe å skrive til ettertanke for meg selv og hvordan jeg kan gjøre ting annerledes. Noen syntes kanskje dette er et mysterium, men jeg og refleksjonsbloggen er BFF’s, og det kommer nok ikke til å forandre seg ut skoleåret.
Så hvordan snu ting i riktig retning? Jeg satser litt på været, og hvordan det gjør meg mer opplagt. Jeg har sluttet å ta ekstravakter på jobb, og jobber kun mine faste vakter fra nå av. Kanskje legge seg en time tidligere istedenfor å se på The office? Så var det egentlig veldig vanskelig, Hjelmerud?
